Helt siden mennesket lærte seg å stå oppreist, har vi besteget holm etter holm, berg etter berg, fjell etter fjell. Vi beveger oss opp og frem, frem og opp. Ingen klipper er høye nok, ingen stup bratte nok, alt vi vil kan vi beseire og alle fjell kan bestiges.

Hundrevis av år har gått siden de første alpinistene besteg de høye fjellene i Europa. Like etter besteg vi Mount Everest og K2, de høyeste fjellene på planeten. Nordmenn har alltid sett seg tvunget til å bestige fjell og klipper, kanskje fordi vi bor i ett av verdens høyeste land.

Her i landet har vi derimot isfjell og fjorder i tillegg til de vanlige bergartene, så fjellklatringen i Norge er på et helt annet nivå enn ellers i verden. Det finnes flere klatreformer, deriblant isklatring som innebærer at man kommer seg opp på en foss når den har stivnet til is. Når man titter på en slik type friluftsaktivitet pumper adrenalinet og blodet koker.

Vi har egne forbund og store konkurranser innen fjellklatring her i Norge, der dyktige, sterke mennesker får prøve seg på de mest ufattelige høyder. Skrekk og spenning er en naturlig del av aktiviteten og ofte hører man om ting som går gæli. Slik gikk det for eksempel med legenden Arne Næss, som tok seg til stadig nye høyder helt til sin uheldige død i Sør-Afrika for noen få år tilbake. Fjellklatring er den ultimate aktiviteten.